Min helsereise

Dette er historien om min helsereise. Jeg vil ta deg med fra jeg fikk diagnosen ulcerøs kolitt, gjennom utfordringer med medisiner, diett og til slutt det som skulle bli en livsforvandlende endring.

Dette er ikke bare en historie om sykdom og diett, men om hvordan motgang kan snu til innsikt, og hvordan små valg kan forandre livet. Jeg har lært på den harde måten hvor viktig det er å lytte til kroppen. Hva gjør du når kroppen sier ifra, men ingen lytter? For meg begynte det som små signaler, men det skulle ta år før jeg virkelig forstod hva kroppen prøvde å fortelle meg.

Diagnosen som forandret alt

Jeg har hatt tykktarmbetennelse, ulcerøs colitt, siden barneskolen. Det var bare det at den ikke ble diagnostisert før jeg var 15 år. I mellomtiden ble jeg veldig tynn. Jeg spiste biff og drakk fløte for å legge på meg. Med det jeg vet nå så var det kanskje ikke så lurt å spise og drikke noe så tungt fordøyelig. Etter hvert rant det bare ut av meg og det var ikke alltid jeg rakk toalettet. Noen ganger var det både grønt og rødt i avføringen min. Jeg aner ikke hvorfor dette ikke ble tatt hensyn til. Men jeg havnet på revmatismesykehuset fordi noen morgener våknet jeg med superhovent kne og noen ganger klarte jeg ikke å sette meg ned pga hofta var helt stiv.

Jeg ble tvunget til å slutte på ballett og jeg fikk taxi til skolen. Hva jeg spiste var faktisk et tema; de lurte på om jeg kunne ha laktoseintoleranse. Melkefri diett hjalp imidlertid ikke noen ting. Jeg husker påsken jeg ikke klarte å komme meg ut av senga, kroppen hadde stivnet fullstendig! I etterpåklokskapens lys skjønner jeg at det skyldes alt godteriet jeg hadde spist -påskeeggene våre hadde blitt fylt hver dag.

Kunne jeg ha Lupus? Det ble tatt beinmargsprøver. Ikke noe å finne der..

Da jeg var 20 år tenkte jeg at det er vel ikke noe poeng å ta medisiner når jeg er frisk. Vipps, ved neste undersøkelse fant de celleforandringer og dermed måtte jeg øke til dobbel dose framover.

Å leve med en usynlig sykdom

I tiden framover var jeg stort sett frisk, eller i alle fall symptomfri. Jeg trivdes veldig godt i arbeidet mitt som bilselger samtidig som jeg begynte å slite veldig psykisk. Tilværelsen opplevdes meningsløs, jeg ser tilbake på en periode hvor jeg satt med pusen min på fanget og la puslespill når jeg ikke var på jobb.

Jeg forsøkte å bytte jobb og flytte men nissen fulgte med på lasset, rart det der. Nå vet jeg hvordan ubalanse i tarmfloraen påvirker psyken. Antidepressiva holdt meg på beina fram til jeg ble mamma. Tre flotte sønner kom til før forholdet med faren røk.

Morsrollen og nye utfordringer

Yngste sønnen min har Sfærocytose (en hemolyttisk anemi hvor kroppen renser ut de røde blodlegemene -også en autoimmun sykdom) og hadde ofte behov for blodtilførsel. Jeg var alene med en syk baby, en toåring og en treåring og en stressende jobb. Det slo ut på magen og jeg slet med stadig halsbetennelse. Jeg knasket Fishermans Friend for å lindre symptomene men det forverret jo selvfølgelig årsaken ved å tulle til tarmfloraen vet jeg nå.

Magesmertene ble mer og mer intense og jeg ble spurt om jeg ventet barn igjen… Det gjorde jeg altså ikke, det var luft og forstoppelse. På neste undersøkelse fant de celleforandringer igjen. Da sa jeg til legen at det er på tide å fjerne tykktarmen. Han var ikke uenig i det og jeg ble overført til Ahus hvor disse operasjonene blir foretatt.

Veiskillet: Operasjon eller endring?

I den første samtalen med legen der ble det foreslått at jeg skulle prøve en diett for å se om inngrepet kunne unngås. Jeg nektet plent! Det var bare å få den tarmen vekk! Jeg hadde gjennom årene lest mye om tykktarmbetennelse og at det er mange som ender opp med å måtte fjerne den. Det går til og med an å føre tynntarmen ned gjennom endetarmsåpningen så blir den nederste delen av tynntarmen et reservoar og fungerer (i alle fall nesten) som en tykktarm. Nå var det min tur, tenkte jeg.

Heldigvis for meg så ga ikke denne legen seg. Han kalte meg inn til ny samtale og jeg måtte nok en gang kjøre fra Drammen inn til Lørenskog for at han innstendig skulle be meg om å vær så snill prøve denne dietten. 6-8 uker er jo kort tid i et langt liv. Det må jo være verdt å prøve for å unngå dette irreversible inngrepet med store helsemessige konsekvenser! No, thank you! Jeg skulle ikke ha noen begrensninger. Eller hva var det som gjorde at jeg var så rigid? Er det noe destruktivt som ligger dypt i oss, er vi programmerte, hjernevasket til å avstå fra lykke, glede og helse?

Jeg er evig takknemlig for at legen ikke ga opp! Jeg måtte en tredje gang inn til Lørenskog og fikk høre den samme leksa ENDA en gang til! Men fortsatt var jeg ikke innom tanken på å prøve denne dietten. Legen sa ‘nå kommer jeg ikke til å kalle deg inn flere ganger. Du står i operasjonskø, men du har fram til du ligger under kniven med å ombestemme deg. Vær så snill å vurdere det. Det går også an å utsette, det er ikke SÅ krise med deg’. På vei ut ved resepsjonen var det en mann som skrek etter hjelp. Han klarte ikke å holde seg og måtte bruke bleie hele tiden. Nei, SÅ ille var det faktisk ikke med meg. Hm…

Veien til helbredelse med lav FODMAP

Kanskje var det dette i kombinasjon med historien som kjæresten til søsteren min fortalte om sin mor som levde med stomi og hvor problematisk dette var som gjorde at jeg bestemte meg for å prøve en diett: lav FODMAP. Lav FODMAP-dietten handler om å unngå mat som er tungt fordøyelig og som kan trigge betennelse i magen.

Det høres enkelt ut, men for meg var det en total endring av hvordan jeg spiste. De som har tykktarmbetennelse eller andre varianter av sensitiv mage/tarm kan ha veldig fordel av lav FODMAP-diett. Jeg prøvde å ha fokus på hva jeg KUNNE spise i stedet for alt jeg ikke kunne spise. Slik oppdaget jeg nye matvarer og utvidet perspektiv på mat. Jeg leste masse Julianne Lyngstad, Berit Nordstrand og boka Sunn tarm, klart hode.

Hva jeg lærte om helse og endring

Magen min ble så bra at på undersøkelsen året etter KUNNE DE IKKE SE SPOR AV AT JEG HADDE HATT TYKKTARMBETENNELSE NOEN GANG!

Etter hvert kunne jeg gjeninnføre enkelte matvarer i kosten min og kjente raskt hva som fungerer for meg og hva som ikke gjør det. Det viktigste jeg kuttet ut var de falske søtningsstoffene som xylitol, sorbitol og liknende, deretter dette gluten og laktose, jeg kan også reagere hvis jeg over en lengre periode får i meg mye tungt fordøyelig fiber fra for eksempel dadler, løk, hvitløk og epler. Men jeg justerer det raskt ved å unngå dette i en periode.

Magen min ble så bra at på undersøkelsen året etter KUNNE DE IKKE SE SPOR AV AT JEG HADDE HATT TYKKTARMBETENNELSE NOEN GANG!

Jeg lærte også at hvitt raffinert sukker (som er lav FODMAT) mater ikke bare de dårlige bakteriene som gir dårlig immunforsvar men også kreftceller. Hvetemel er heller ikke bra for noen og er bare å kutte ut. Spelt og emmer har mindre gluten slik at jeg tåler disse kornsortene. Fordelen er også at de er mye mer næringsrike. Ved å velge økologisk får man også i seg mindre giftstoffer.

Halsbetennelsene mine tok slutt, og når folk på jobben lå strødd med influensa og omgangssyke var jeg frisk som en fisk! Det som er interessant rundt dette tenker jeg er: Hva er det som skal til for at du tar grep rundt noe så viktig som helsa? Min historie handler ikke bare om ulcerøs kolitt. Den handler om å ta grep, selv når det føles umulig.

Dette lærte jeg på veien

Min helsereise har vært en prosess og den er fortsatt pågående. Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært. Jeg har blitt vist del aspekter ved livet som ikke er selvsagt og som ikke alle blir like oppmerksom på i et gjennomsnittlig liv.

Å investere i helsa di er den viktigste investeringen du gjør! Ofte er det de små endringene som gir de største resultatene. Hva kan du gjøre i dag for å gi kroppen din den omsorgen den fortjener?